Backgammons historie

De første brettspillene

Opprinnelsen til spillet backgammon kan spores tilbake til oldtidens Egypt, hvor spillet Senet ble spilt for over 5000 år siden. Dette brettspillet var et kappløp mellom to spillere og ble spilt med pinner eller benrester, i stedet for terninger. Ved arkeologiske utgravninger i Mesopotamia er det oppdaget et annet kappløpsspill fra omtrent samme periode. Spillet blir omtalt som det Kongelige Spillet fra Ur, men dets regler er omstridt. Ett originalt brett kan sees i British Museum, og har blitt datert til ca 2600 f.Kr.

Tabula og det romerske imperiet

Backgammon utviklet seg videre over de neste tusenårene, til det sakte men sikkert tok dagens form. Romerne spilte et spill kalt Ludus Duodecim Scriptorum , som betyr «spillet om 12 linjer». I det første hundreåret e.Kr. tok dette spillet form som Alea, et brettspill med 2 rader og 12 punkter. På latinsk, ble alle brettspill referert til som Tabula.

Persia og spillet Nard

I det første tusenåret fortsatte backgammon å utvikles, og tok formen Nard i Persia. Den store poeten Ferdowsi krediterer Bozorghmehr med oppfinnelsen av spillet rundt omkring 1000 e.Kr. Dette spillet ble raskt populært over hele verden, og ble spilt så langt øst som Japan, og med spredningen av det mooriske imperiet (ca 1100 e.Kr.) så langt vest som Spania.

Backgammon og Europa

Backgammon ble introdusert til Storbritannia av soldater som kom tilbake fra Korstogene. Arkiver viser at de spilte et spill for to personer, kjent som Tables. Samtidig begynte jeux de tables å bli populært i Frankrike, inntil det ble forbudt av kong Ludvig den sjette i 1254. Spillets populæritet økte også i England, og det ble i en kort periode bannlyst, sammen med andre pengespill, fram til dronning Elizabeth den førstes regjeringstid. I løpet av de neste få århundrene spredte spillet seg til andre deler av Europa – inklusive Tyskland, Iseand og Sverige.

Det er omtrent på denne tiden at man rundt i Europa begynte å kodifisere reglene.